Ida’s blogg

Førsteinntrykk, ja. Grunnen til at jeg velger å blogge om dette, er fordi jeg nylig har lært at førsteinntrykk ikke alltid stemmer. Noen personer har jeg blir fort kjent med, og fort glad i. Fordi førsteinntrykket mitt av dem sa meg at de var hyggelige, åpne personer. Men så kommer skuffelsen. For personen er ikke sånn som du trodde den var. Ikke i det hele tatt.

Dette har skjedd med meg flere ganger. Og det er jo delvis min feil - jeg har ofte høye forventninger til ting, og personer. Men når førsteinntrykket en person gir, ikke stemmer i det hele tatt med hvordan personen egentlig er, så vil jeg ikke klandre meg selv for mye.

Jeg vil ikke nevne navn, men jeg skal ta et eksempel. Jeg ble kjent med en jente. Hun var utrolig snill, pen, morsom og jeg følte at jeg kunne være meg selv rundt henne. Det virket som om hun hadde lyst til å bli god venn med meg. Men etter hvert som jeg ble mer kjent med henne, viste det seg at hun ikke var sånn i det hele tatt. Hun er egoistisk, frekk, og utrolig selvopptatt. Og selvfølgelig blir jeg skuffet da. Jeg trodde vi kom til å bli gode, nære venner. Men det viste seg at jeg bare var en brikke i hennes spill, der målet er å ha flest venner. Det er i hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Det er også en annen person jeg er veldig skuffet over. Her snakker vi om en voksen mann, som jeg ble veldig glad i. Når jeg sier glad i, så mener jeg selvfølgelig ikke som i at jeg ble forelsket i han. Han er en venn av familien. Og jeg stolte på han. Jeg trodde virkelig at han var der for å hjelpe meg. Jeg trodde at det ikke fantes noe vondt i han. Der tok jeg feil. Ikke at han har gjort noe veldig galt, det er bare at jeg har funnet ut at han ikke er sånn som jeg trodde han var. Og det er kjipt.

Poenget mitt med dette blogginnlegget er at førsteinntrykket ikke alltid stemmer. Noen ganger gjør det det, men ikke alltid. Og jeg har også merket at folk jeg kanskje er litt skeptiske til i starten, er de som ender opp som mine venner. For de retter på førsteinntrykket jeg fikk. De som virker helt fantastiske i starten, er som oftest ikke det. Dessverre.

Jeg kan ikke hjelpe med å tenke på hvor mye tid jeg kastet bort før jeg ble medlem av AUF. Jeg brukte nesten hele ungdomsskolen på å gå rundt å hate politikk - sannsynligvis fordi jeg ikke hadde nok kjennskap til det. Jeg nærmest boikottet samfunnsfagtimene på skolen når vi lærte om det, og himlet med øynene hver gang noen nevnte ordet politikk. Og samtidig gikk jeg og klagde til vennene mine om alle de tingene jeg brant for og engasjerte meg for som ikke ble gjennomført, selv om det aldri kunne falle meg inn å faktisk gjøre noe med det - for meg var sånne ting umulig.

Men så var det en fin, fin dag i desember 2006. Jeg var på Down Town med noen venner, og der stod det AUF’ere med verveblokker. Åpne personer som vi er, meldte vi oss inn, kanskje mest fordi tilbudene om gratis pizza på møter og utøya fristet oss. Men etter hvert som jeg ble mer og mer aktiv, så fant jeg ut at AUF er så mye, mye mer enn bare gratis pizza. AUF har forandret livet mitt.

Før jeg ble med i AUF visste jeg så å si ingenting, ingenting, om politikk. Jeg visste knapt navnene på de forskjellige partiene. Jeg er fortsatt ikke den smarteste AUF’eren i Norge, men i forhold til hva jeg visste før jeg ble medlem er jeg omtrent verdens smarteste. AUF har også fått meg til å tenke på andre enn meg selv, i større grad enn det jeg gjorde før. AUF har åpnet øynene mine for hvordan verden faktisk burde være, i forhold til hvordan den er i dag. Og det er jeg evig takknemlig for.

AUF har fått meg til å vokse som person. Jeg har vokst mye på den tiden jeg har vært med i AUF. Jeg har gått fra å være en person som stemte blankt på “liksomvalget” på ungdomsskolen, til en som ikke kan vente til å bli myndig og få stemmerett. Jeg har gått fra å være en person som tagget på do på skolen - til en som gleder seg hver dag til å dra på nye møter eller kurs, for å lære.

Sitat fra min dagbok, dagen AUF i Telemark hadde årsmøte 2007:

“Hvis noen for ett år siden hadde fortalt meg at jeg i dag kom til å stå opp klokka åtte på en lørdag, for å sitte i et rom med ungdommer å vedta politikk i flere timer - og i tillegg elske det! - så hadde jeg aldri trodd dem.”

AUF har gitt meg utrolig mange nye venner og bekjente. AUF har gitt meg muligheten til å komme med saker jeg brenner for, og at de faktisk kan bli gjennomført. Det krever hardt arbeid og mye tålmodighet, naturligvis, men det er faktisk mulig. AUF har fått meg til å tørre å si det jeg mener, istedenfor å sitte å høre på en diskusjon, og ikke tørre å si alle de meningene jeg egentlig har. AUF har forandret så mye for meg. Det har gitt meg nye muligheter til å få både vennskap og kunnskap.

Viktigst av alt, så har AUF lært meg at jeg kan gjøre en forskjell. At jeg gjør en forskjell. Og det har jeg på ingen måte tenkt å slutte med.